Tornede veier hvor minner farer od hviskes vekk Forvitret som gammel stein Aldri shulle vi legge det bak oss Aldri skulle vi glemme Det var allerede borte, slik en vandrers totefar med tiden dor, og follede hender var blodig såret
De udodelige, De av slikt gammelt liv som oss, salet til en siste ferd for så å fortrede for djervt et hjerte tjent av sonners kamp og lidelse
Blomstrende yngel som lå der og ventet Slik kraft vi tar og styrkes Tatt av de som slipte vår klinge med fortvilelse og jamring
De stolte som reiste seg og kastet ildfuglen Som har tjent Han og seiret De skygge som kastes fra Satans flamme og kvalte de fro som tok form
Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit Da Vi er av hans sorte storm som la det bak oss for all tid od alle de minner som kunne reise et hjerte av lys
Og så med natten vi så lenge ventet på kosmos'krig Der, var riket vi horte kalle, og som alltid så
I kast med tusen drommer slik vi har skapt det Har var dod formet bilde for oss a regjere... Og slipt de våpen som dypt vil skjære og aldri lege sår
Vi plantet vår fot og befridd oss fra lyset og ingen skal mere våke over de liv