Jeg holdt tiden i mine- akk- s¥ alt for menneskelige hender. Blottet solen for dens glans, og ¥pnet mèrkesidens eldede portaler.
Stormet ut i nattens storhet, tok dagens fagre stunder inn i mèrket. Spant Satans drèmmer i mitt rike.
Jeg spottet marken som de gikk p¥. Forkastet de som betvilte mine kreasjoner. Jeg vandret veien ut til dèdens favn, spant mitt drèmmevev, den sorte seiret.
Lyset som var fèr s¥ priset, kastet n¥ kun dède mèrke str¥ler over Satans klode. Jeg priset deres t¥rer.
Ett berg av eim, sanse syke farger p¥ en ellers klattet himmel. Hyrden famlet i sin grav. Sorg tunge m¥l som h¥p for endelèse masser. En tid av torner, klamret seg til lysets "varmende" lègn.